Touchdown Bangkok

Greetings og hallo fra fantastiske, yrende Thailand og Bangkok! Da er vi endelig på plass og den første dagen har bydd på mer overraskelser enn vi hadde forventet oss. Bangkok er helt fantastisk, kaotisk, levende, bråkete, varmere enn i en badstue og helt vanvittig ubeskrivelig.- som tatt ut av en film og noe som må oppleves. Jeg mener det. Du må dra til Thailand og til Bangkok.
Du må gjøre det i dette livet.

IMG_9198-2

IMG_9214-2unnamedjeanettebangkokIMG_9209-2

Jeg har felt et par tårer allerede og vi har endelig fått “satt igang” vår takeover av Kilroy Norge sin Snapchat så den MÅ dere få med dere i de 3 månedene vi skal være borte i tillegg til Kilroy sin Instagram som vi også skal drive (@Kilroynorway begge steder)

Dagen i dag har bestått av å finne et rimelig sted og sjekke inn med våre 15 kilos backpacker sekker da vi dreit litt på draget i forhold til Wildlife Friends Foundation Thailand som ligger litt utenfor Bangkok der vi blant annet skal jobbe med elefanter og mange flere dyr. Vi blir heldigvis plukket opp i morgen first thing så alt er i skjønneste orden nå. MEN – rett etter at alt var ordnet kom jeg selvsagt på at jeg har gått på den store smellen og glemt myggnetting(!)

Aldri i mitt liv hadde jeg trodd jeg kom til å løpe opp og ned i tidenes største og råeste kjøpesenter i Bangkok på vill jakt etter myggnetting men akk nei. Det var ikke å finne (på tross av at de har absolutt alt annet som er å oppdrive der) så nå får vi krysse fingrene for at jeg kan stjele June sitt (Jeg bare tuller). Jeg skal nok ikke stjele men jeg vet heller ikke hvordan jeg skal få sove når jeg vet jeg ikke har myggnetting. Kanskje jeg skal bade i myggspray? Vi får se, vi får se. Dette er spennende – dette er å leve til det fulle. En ting jeg ihvertfall kan lære dere om innbyggerne her allerede er følgende – Ikke stol på noen. Hvis de sier at noe finnes et sted, så gjør det ikke det altså. Jeg tror vi ble sendt fra 1 etasje og helt opp til 5 etasje i det gigantiske kjøpesenteret mer enn ti ganger hvor absolutt alle var “sikre” på at den og den butikken i de forskjellige etasjene hadde myggnetting. I tillegg fikk vi heldigvis gitt disse menneskene en veldig god latter der vi forsøkte så godt vi kunne med engelsk og tegnespråk å forklare at vi trengte myggnetting til å sove i og ikke myggspray. Til slutt var vi så sultne, varme og slitne at vi satt oss ned første stedet vi fant, hev i oss mat før vi stakk avgårde til Vertigo & Moon Bar.

Tenk at det er over 6 millioner innbyggere bare i Bangkok (!). Det er nesten ikke til å tro. (Ja, jeg lærte det i dag ja)Sent i kveld dro vi som sagt til Vertigo & Moon Bar som er en av Bangkok sine topp 5 beste skybarer og jeg skal love dere en ting – Når dere booker jorden – rundt reise med Kilroy, dra til denne baren. Lov meg det. Vakrere utsikt skal du lete lenge etter så jeg begynte selvfølgelig å gråte. Det var så nydelig at alle våre små utfordringer ble med ett glemt. Helt fantastisk. Dere kan forresten se oss “live” på Vertigo på Kilroy sin Snapchat og de kommende dagene mens vi jobber frivillig med dyr.

Nå er det å få et par timer søvn på øyet før vi drar avgårde til Wildlife Friends Foundation Thailand for å jobbe med elefanter og andre dyr de har der. Dette blir stort, dette blir rørende, dette blir tøft og dette blir helt fantastisk! Jeg skal oppdatere dere så mye jeg bare klarer så lenge jeg har wifi! PSST -Har dere fått med dere at jeg har fått satt i gang Youtube? Det stemmer. Filming holder jeg også på med underveis så her skal det lages mye gøy! Følg kanalen min her!

Xx

 

Goodbye Norway – Hello New adventures

Da drar undertegnede avgårde til Thailand som er starten på en reise sammen med Kilroy med minner jeg garantert kommer til å ta med meg resten av livet. I skrivende stund er jeg på vei ut døren mot Gardemoen for nye eventyr, opplevelser og for å skape minner som aldri noensinne verken skal eller kan glemmes.

Dette er en drøm, dette blir et eventyr – dette blir rått. Ord kan ikke beskrive det.

IMG_00308

Jeg har aldri vært i Thailand, jeg har heller aldri vært i Australia, ikke Fiji eller Bali, ikke Hawaii og til og med ikke New York. Jeg har ikke sett nok av verden – men det forandres nå – I dette øyeblikk. Jeg har heller ikke vært på en backpacker tur noensinne – aldri. Jeg har gjort mye rart og prøvd litt av hvert da det gjelder soveplasser og det hele da jeg var i USA men ikke i nærheten av det eventyret jeg og June skal ut på nå. Jeg får ikke sove, jeg klarer ikke å konsentrere meg, jeg er helt i hundre hele tiden og må vel være en pain in the ass å være rundt men vet dere hva? Jeg bryr meg ikke. Det er fantastisk. Det er deilig. Det er livet. Er det rart at man kjenner en slik glede over å skulle dra på et slikt eventyr? Jeg tror jeg vet hva som venter meg, men det vet jeg samtidig at jeg ikke gjør overhodet.

Når man reiser på denne måten – det er da man skaper opplevelsene som setter seg i deg for alltid.

IMG_03645

Dette kommer til å forandre meg som menneske og det kommer til å sette veldig dype spor i meg. Jeg kommer til å ha så vanvittig mye å dele med dere og jeg gleder meg så masse! Nå må dere bare huske å følge meg på snapchat @jeanettewa2wo og instagram @jeanettewalayat for å få med dere hele turen til meg og June! Dette blir sykt, dette blir rått, dette blir fantastisk!
PSST! Youtuben min er oppe å går og jeg har publisert min første video der så IKKE glem å følg meg på Youtube HER for å få med dere videoer fra reisen!
Jeg er klar og håper dere også er det! Vi “ses” litt senere for nå stikker jeg ut på eventyr! Ciao! Xx

 

If it scares the crap out of you, you should probably do it

Er det noe jeg har lært brutalt og hardt det siste året så er det å kicke meg selv i rompa og langt ut av komfortsonen – Så langt, så ofte og så mye jeg bare klarer – Koste hva søren det koste vil. Livet er så mye mer enn det som finnes innenfor den altfor behagelige komfortsonen.

IMG_93894

Men hvorfor skal og vil jeg egentlig ut av komfortsonen? Det er jo så veldig behagelig der – eller? Komfortsonen er et komfortabelt sted å være, det er det ingen tvil om. Sonen har ikke fått det navnet uten grunn. Utfordringen med å stå og gro fast der er at du til slutt lurer deg selv for en potensiell vanvittig lykke og en styrke du ikke engang kan forestille deg. Jeg tør til og med påstå at du stopper din egen utvikling. Et eller annet sted blir det “for behagelig” til at du kan vokse, gro, lære mer om deg selv og andre, skape noe større, bidra mer og bedre, blomstre og finne deg selv og lykken i ditt liv. Du er tross alt så vanvittig mye mer enn den jobben du har, du er så mye mer enn utdannelsen din eller mangelen på den, du er så mye mer enn utseendet ditt, du er så mye mer enn statusen din, du er så mye mer enn  enn det kjæresten din eller andre mener du skal være – Du er du og du fortjener å finne deg selv – slik du er. For å finne deg selv må du også tørre å face deg selv og dine frykter. Du må tørre å face det som er aller vanskeligst for deg å akseptere med deg selv og den du er. Du må rett og slett tørre å være deg – til det fulle, 100% med alt det innebærer på godt og vondt og dette er en lang og vanskelig prosess – men den er verd det.

Vi er alle bare mennesker. Ingen er perfekte. Du kan likevel være perfekt for deg.

IMG_0553

Ved å gjøre det du er aller mest redd for og ved å møte dine innerste demoner vil du vokse som menneske, du vil bli mer glad i deg selv, du vil finne dine styrker, du vil lære, du vil vokse, du vil blomstre – Du kommer til å skinne som aldri før og alle rundt deg vil ikke forstå hva som har skjedd. Du gløder. Livsgnisten din er på plass og det så til de grader. Du vil også finne ut av hva du aksepterer og ikke i ditt liv og for deg selv – hva som er bra for deg, og hva som er ødeleggende og toxic. Du vil lære hva og hvem som gir deg energi, du vil lære hva og hvem som tar energi og du vil lære deg å kutte ut det som ødelegger for deg slik at du kan leve et fullverdig liv slik du fortjener.

IMG_07322

Det er dette jeg tror er å leve fullt som menneske. Å leve 100%, ikke 50, 70 eller 80%. Det er da jeg tror man virkelig klarer å være der for andre mennesker og dyr også. Når man finner seg selv og tør å kaste seg ut i livet. Nå er ikke jeg noen ekspert her (!). Jeg ska love dere at dette er noe jeg må kjempe for hver bidige dag og det er en kamp jeg velger å ta – en kamp jeg velger å ta fordi jeg vet at livet har så mye godt i vente for meg, både her og nå, men også i tiden fremover. Jeg vet at for å finne det gode må jeg ut av den forbanna komfortsonen uansett hvor hardt det er iblant og uansett hvor redd jeg er. Jeg er så redd i blant at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg vet likevel at jeg må sparke meg selv ut av sengen de dagene jeg har mest lyst å bare gjemme meg bort – jeg vet at jeg må gjøre det for å nå lengre og jeg vet hvilken belønning og glede som er i vente – hver eneste gang – hver eneste dag – hver eneste time. Det slår aldri feil. Du skaper din egen lykke, du skaper ditt liv og du fortjener å finne din egen lykke og verdi. Xx

 

Countdown started – 3 days to go

jea3jea5jea1

Kaos, kaos, og mer kaos. De siste dagene rett før avreise finnes det ikke nok timer i døgnet – det skal jeg love dere. Er det ikke det ene som skal fikses så er det det andre og midt i all løpingen og stressingen får jeg hele tiden en ekstrem euforisk følelse – Nesten som en rus – det kan egentlig ikke beskrives. Jeg får tårer i øynene når følelsen kommer – også blir jeg litt redd av alle ting (?) Jeg tror jeg vet hvorfor. Det er en veldig ut av komfort sone opplevelse. Noe nytt, noe spennende, noe helt rått, noe fantastisk, noe jeg alltid har drømt om og noe som vil forandre meg enda mer som menneske. Jeg skal se verden. Jeg skal se så mye av vår vakre verden.

Tenk! Jeg skal søren meg til Thailand på lørdag – Herregud. Og jeg skal ikke bare til Thailand. Jeg skal til Malaysia, Fiji, Bali, Australia, Hawaii, New York, LA og jeg vet ikke engang hvor lenger. Jeg skal fanken meg leve på reisefot i 3 måneder. Jeg er ikke hjemme før i desember. Herregud. Livet er rått. Livet er uforutsigbart. Livet er helt fantastisk.

Når jeg sitter på flyet mot Thailand på lørdag skal jeg ta meg en skål sammen med min fantastiske, gode, flotte, vakre og flinke reisepartner June og gi oss begge en stor klapp på ryggen – Dette er starten på noe stort, en drøm som går i oppfyllelse og her og nå kan jeg ikke tenke meg en bedre partner enn June. Vi får virkelig levd tett på hverandre og jeg tror og vet vi vil bygge et vennskap for livet med denne reisen. Dette er stort – så stort. Jeg er så klar, men samtidig ikke klar overhodet. Jeg må handle masse mer, jeg har ikke førstehjelpsutstyr ( Altså, hvem er vel vant til å tenke på slikt? Ikke jeg ihvertfall ), jeg må hente haugevis med pakker på posten hvis ikke har jeg ikke engang klær, jeg må til og med kjøpe kamera siden mitt takket for seg i går, jeg må i mange møter og så må jeg huske å justere sekken min hos Chillout slik at den sitter bedre på ryggen. Men nå – nå skal jeg ha meg en deilig middag for det har jeg virkelig fortjent. Nyt kvelden og ikke glem å følg meg både på Instagram @jeanettewalayat og Snapchat @jeanettewa2wo under reisen. Youtube er også under konstruksjon – dette blir rått og jeg gleder meg til å ta dere med! Xx

 

New week, new goals, new challenges

IMG_92290 copyIMG_93358 copyjenoslo11IMG_92378IMG_92261IMG_92359 copyIMG_92385IMG_93350-2 copyIMG_93361jenoslo2

God morgen, god mandag, god dag fantastiske mennesker!

I dag reiser jeg avgårde mot Oslo (eneste grunnen til at jeg er oppe såpass tidlig. Skal love dere at morgenfugl er det siste jeg er) og skal bli der den siste uken før vi reiser avgårde til vår første destinasjon som er Thailand på lørdag (Wohoo!). Jeg har så mye som skal ordnes at hodet mitt holder på å sprekke men er sikker på at når dagen kommer så er alt 100% på plass – det må det bare nesten være for jeg har ikke så mye valg enn å roe ned når jeg og June først har satt oss på flyet – da er det ingen vei tilbake. Eller jo, det er jo en vei tilbake men den har ikke jeg tenkt å ta nei – ikke før i slutten av november.

Til alle dere som ble usikker i går forresten så er det slik at jeg kjører live sending på Facebooksiden min førstkommende torsdag kl 19.00 og alle som følger med da får muligheten til å få fatt på 2 Justin Bieber billetter siden jeg ikke får bruk for de da jeg er ute og reiser med Kilroy i det tidsrommet. Jeg tenkte derfor at det passer seg perfekt å gi de bort til mine trofaste, fantastiske følgere. Det synes jeg faktisk dere fortjener og jeg er sikker på dere er enige med meg.

Nå får jeg rett og slett komme meg avgårde så skrives vi fra Oslo igjen dere. Ikke glem å følg @jeanettewa2wo på Snapchat og @jeanettewalayat på Instagram for å få med dere ALT fra reisen i tiden fremover og utover hele høsten. Xx

 

Don’t regret the chance you didn’t take @Kilroynorway

Hva betyr det egentlig for meg å skulle jobbe frivillig med et av verdens mest majestetiske dyr og å skulle se verden? Om en uke sitter jeg på flyet til Thailand for å jobbe med elefanter gjennom Kilroy Norge og dette er bare starten på en drøm som går i oppfyllelse – Jorden – rundt som varer 3 måneder i strekk.

Vil DU reise med Kilroy Norge? Klikk HER nå – ikke la sjansen gå fra deg!

Jeg er så takknemlig, ydmyk og gleder meg vanvittig mye.
I den forbindelse har jeg også lyst å gi noe tilbake til dere som har fulgt meg så lenge, som har støttet meg i alt og som alltid har vært der.

IMG_82213

Vel – jeg vet faktisk ikke helt hvor jeg skal starte eller hvordan jeg skal beskrive følelsen jeg sitter med på innsiden når jeg tenker på vår første destinasjon og det å jobbe frivillig med elefanter. Når jeg forsøker å beskrive det får jeg tårer i øynene.  ( Ja – det blir som sagt mye gråting på denne turen og dere blir selvsagt tatt med på det også så jeg håper dere tåler litt hyling og skriking? ) Dere som kjenner meg vet godt hvor mye jeg elsker og alltid har elsket jordens vakreste skapninger – dyr.

Husker dere Canada Goose innlegget mitt? Jeg har aldri hatt et innlegg som har gått såpass viralt noensinne (!). Da det sto på ble jeg helt utslitt. Å få trusler daglig er ikke morro overhodet men fullstendig verd det. Når unge tenåringsjenter setter fyr på jakkene sine og sender meg bilder og videoer av det, når mødre ikke vil kjøpe Canada Goose til ungene i julegave likevel (Sorry, not sorry) og når hele Facebook florerer av mennesker som reagerer sterkt på ett eneste lite innlegg jeg skrev i håp om at kanskje noen få mennesker skulle se det. Tusen takk. Dere er fantastiske.

Husker dere kattepusen som ingen ville ha? (I know. Crazy world) Dyrebeskyttelsen sto på dag inn og dag ut for å skaffe et godt hjem til denne vakre skapningen men det viste seg at katten dessverre ikke var “vakker” nok for mennesker flest. Jeg skrev to innlegg om denne nydelige kattepusen etter at jeg så den hjerteskjærende historien og etter et par dager fikk pusen et trygt, kjærlig hjem hos en snill og omsorgsfull dame hvor den nyter livet den dag i dag. Tusen takk for at det finnes mennesker som deg i verden.

IMG_82214IMG_93796 copy IMG_97393-2 copy

Husker dere alle artiklene mine om sirkusdyr og sirkuselefanter? Jeg var til slutt en smule nervøs for å få telefon fra sirkusene selv eller å bli angrepet på gaten men fy søren så deilig (!) det var når så mange reagerte og reagerer. Så vanvittig morro når så mange forskjellige mennesker river ned plakater og tar et standpunkt om å ikke besøke sirkus med dyr i eller å ta med barna sine på det noensinne. Tusen takk for at dere hører og tar et standpunkt. Takk.

Takk for at dere bryr dere – takk for at dere hører på meg – takk.
Nå skal jeg få den store æren av å stelle for et av de mest utrolige skapninger som finnes på jord. Helt fra da jeg så Dumbo som liten har jeg hatt et ønske om å være nærmere elefanter. Om å lære dem å kjenne bedre. Kloke, gode og med helt enormt mye følelser i øynene. Elefantene er et bevis på hvor mye et dyr faktisk kan føle – elefantene er et levende stort bevis på at alle dyr fortjener respekt. Elefanter kan lære oss mye hvis vi velger å være åpne for det og jeg vil lære mer.

Jeg skal få lov til å plukke mat til dem, fore dem, gjøre alle hverdagsrutiner for dem samt bade og vaske dem. Det blir en helt utrolig opplevelse jeg tror og vet vil sette store spor i meg. Det kunne ikke gitt meg større glede enn å skulle dele dette med dere slik at enda flere av dere kan melde dere på frivillig arbeid rundt om i verden og jorden – rundt reiser gjennom Kilroy. De har så vanvittig mange muligheter i så mange steder i verden – Thailand, Sør – Afrika, India, Bali bare for å nevne noen og du kan jobbe frivillig med nesten hva som helst – det er opp til deg. Du kan ta en jorden – rundt tur med samme destinasjoner som meg eller du kan velge helt andre. Du kan gjøre samme ting vi skal på reisen eller helt andre ting. Sjekk ut hjemmesiden for å legge opp DIN reiserute og starte planleggingen! Det er ingen vits i å utsette drømmene sine.

IMG_82207

Nå lurer du forresten kanskje litt på hva overraskelsen jeg har skravlet litt om er for noe? Vel – det skal jeg si deg. Siden jeg tross alt er så heldig og skal reise rundt i 3 måneder med Kilroy får jeg ikke dratt på Justin Bieber konserten i Telenor Arena 23.  og 24. september 2016 og vil derfor GI BORT 2 billetter til en av dere – mine følgere, my people – til DEG. Dere fortjener det mer enn noe.
Hvordan delta om å få tak på disse billettene?
Jo – nå skal dere høre.
1. Følg siden min på Facebook HER ( Husk å skru på varsler slik at du får med deg når alt legges ut)
2. Tips – Add meg gjerne på Snapchat @jeanettewa2wo også for å få alt med deg.
3. Følg med førstkommende torsdag 25. August kl 19.00 på Facebooksiden min HER. DA kjører jeg live sending og skal velge ut en av dere som er aktive i kommentarfeltet denne dagen som vinner. Her lønner det seg altså å følge med på torsdag kl 19.00 for å få tak på disse billettene. Skriv det i kalenderen din, følg siden og hiv deg med!

Bonuspoeng: Følg @Kilroynorway på Snapchat og Instagram! Lykke til, nyt kvelden, nyt livet og sjekk ut hvor din neste reise går hen i dag på Kilroy.no. Xx

 

Perfectly Not Perfect

Det handler ikke om perfeksjon – det handler om å leve lykkelig når man først er så heldig å være på denne fantastiske planeten.
Dagen jeg ga slipp på å strebe etter perfeksjon er dagen jeg fant meg selv.

Jeg skulle ha alt og alt skulle være 100% perfekt. Ingenting annet var godt nok. Iallefall hva jèg så på som det perfekte i det tidsrommet. Jeg hadde ikke alltid vært slik men etter at jeg flyttet til Oslo første gangen skjedde det ekstremt mye i mitt liv og perfeksjonisme ble derfor det viktigste for meg i flere år – rettere sagt jakten på den.

jenopera1

Jeg skulle gå ned mye (!) i vekt, noe jeg gjorde, og jeg skulle få den perfekte kropp. ( Skulle ønske jeg slo meg selv i hodet den gang og sa ” Jeanette! Det finnes ingenting som heter perfekt. Det uperfekte er det perfekte!) Aldri fortalte jeg noen om mine tanker rundt det, sett bort ifra et par av de aller nærmeste. Jeg gjorde meg opp en tanke om hvordan jeg skulle se ut og hvis jeg ikke skulle bli seendes slik ut mot slutten skulle jeg til og med legge meg under kniven for å oppnå det jeg strebet etter. Samtidig oppfordret jeg selvfølgelig andre til å gjøre det på den rette måten uten drastiske tiltak. Jeg visste godt hva som var rett og galt, jeg visste godt hva som var fornuftig og ikke, jeg visste det godt men jeg klarte til slutt ikke å implementere det i eget liv – kun i andre sitt. Og gjett om jeg hjalp mange av dere – jeg er så vanvittig glad for det den dag i dag, jeg er så glad for å ha vært og kunne være den som alltid kom og har kommet med fornuftige råd på tross av at jeg hadde en periode selv som var ganske tøff. Jeg er så glad for at jeg hele tiden har vært bevisst på hvordan jeg legger det frem fordi det er det jeg står for. Jeg er så glad for at jeg lot meg selv være og se ut som meg, å være Jeanette – på tross av hvor tøft jeg hadde det. For uansett hvor tøft jeg hadde det var det et eller annet i meg som visste at “Ikke fanken om jeg skal legge meg under kniven. Det skjer bare ikke! ” og det holdt jeg.

Jeg skulle være best i alt – i livet i seg selv, det jeg driver med som influencer og blogger, jeg skulle trene hver dag helst to ganger om dagen, jeg skulle spise “perfekt” og aldri skeie ut, jeg skulle reise hele tiden, jeg skulle være den perfekte husmor, jeg skulle kle meg perfekt, jeg skulle til og med gå perfekt, jeg skulle ha det perfekte utseende, jeg skulle gjøre suksess hver dag og ingenting mindre var godt nok for meg. Jeg skulle ha den perfekte leiligheten, det perfekte interiøret, jeg skulle drive med frivillig arbeid ved siden av alt det andre jeg skulle gjøre og jeg skulle klare alt til enhver tid. Jeg skulle aldri gråte, jeg skulle aldri kjenne på følelser, jeg skulle aldri være “svak” og jeg la meg aldri til å sove før alt jeg hadde bestemt meg for jeg skulle klare på en eneste dag var gjort. Det spilte ingen rolle om klokken var 23.00 eller 04.00. Jeg sleit meg ut kun på grunn av mitt eget hode og press som jeg la på meg selv.

jenopera5

IMG_94362

Et eller annet sted begynte ting å kollapse rundt meg og jeg klarte ikke å forstå hvordan og hvorfor det skjedde. Jeg ble bare enda verre da og innså ikke at hovedproblemet lå hos meg selv. Aldri var noe godt nok for meg. Jeg klarte ikke å sitte stille 5 minutter for å slappe av eller nyte øyeblikket. Jeg løp fra det ene til det andre og alt var et stort kaos på innsiden. Jeg druknet. Jeg sov lite og spiste lite. Jeg hadde mareritt hver eneste natt. Jeg var til slutt så utslitt at maten jeg spiste automatisk kom opp. Ikke engang da forsto jeg hvor galt det lå an med meg. Jeg begynte å gråte hvis jeg spiste en mango siden det ikke var i “planen” min og jeg fikk ikke sove hvis jeg så et støvfnugg i leiligheten. Hvis jeg ikke gjorde alt perfekt “straffet” jeg meg selv ved å måtte trene tre ganger istedenfor to den dagen eller å vaske leiligheten fra gulv til tak. Dette ble til slutt min egen undergang og det var ingen andre enn meg selv som kunne stoppe det. Det er positivt å strebe etter noe og å jobbe for det man ønsker å oppnå, det er positivt å strekke seg langt, det er positivt å være et menneske som aldri gir seg men (!) det er livsfarlig når det ødelegger din egen livsgnist, helsen både fysisk og psykisk og når du til slutt ikke kjenner deg selv igjen. Da er det på tide å stoppe. Da må man stoppe.

Dette var meg før.

Hvordan fant jeg meg selv igjen? Hvordan fikk jeg meg selv tilbake? Hvordan fikk jeg roen? Vel – Jeg fikk aldri meg selv “tilbake” for det første – jeg fant frem til en ny og bedre versjon av meg – minst dobbelt så bra.
Nå lurer du kanskje på hva jèg mener med dobbelt så bra? Jeg mener et menneske som er lykkelig i og med seg selv og ikke trenger å være “perfekt” for å være lykkelig. Et menneske som innser hvor den ekte lykken faktisk ligger og kommer fra. Da skal jeg love deg det skjer underverker i ditt eget liv. Plutselig er alt mulig likevel og livet blir bedre enn du noensinne kunne forestille deg.

Det var en vanvittig lang vei å gå og det krevde absolutt alt av meg. Alt inni meg skrek at hvis jeg ga opp på det “perfekte” så var jeg bare ikke god nok, så var jeg ingenting, så ble jeg aldri lykkelig, så kom jeg til å bli overvektig, lat, trist med en skitten leilighet og et liv som ikke betyr noe. Alt skrek og rev i meg. Alt strittet imot. Jeg var så redd for å gi slipp på kontrollen og jeg måtte ha kontroll over den minste detalj. Et sted måtte jeg bare stoppe meg selv for ikke å gå under. Det føltes som om jeg sank lenger og lenger ned og det var ingen vei ut selv om veien var rett foran meg. Jeg måtte bare åpne øynene på nytt. Rullegardinet måtte gå opp.

jenopera3

Jeg kuttet ned forsiktig på treningen og ble med ett glad i trening igjen, jeg vasket og ryddet kun når jeg hadde lyst og fordi jeg elsker det – ikke fordi fjernkontrollen måtte ligge perfekt på bordet. Jeg begynte å gjøre ting ut av ren glede og lyst og ble sakte men sikkert glad i livet igjen. Jeg spiste alt jeg ville og vekten fortsatte likevel å gå ned. Jeg prøvde ikke engang og til slutt ville jeg ikke gå ned mer. Jeg gikk turer og gikk ut med venner kun for å ha det gøy. Uten noe mål, uten noen stor mening bak det – Bare for å ha det morro. Dette var nytt for meg og det var godt. Jeg kom meg ut i frisk luft, jeg traff nye mennesker, jeg levde. Jeg ble til og med forelsket. Livet startet livet ble bra. Jeg hadde ikke kontroll på alt og fy fader å deilig det var!

Etter dette måtte det et enormt stort kollaps i mitt liv til for at jeg skulle få muligheten til å vokse enda mer og finne en enda større livsglede. Det er nemlig ikke før du er helt på bunnen ( og du vèt når du er på bunnen – Trust me. Er du usikker på om du har vært der har du mest sannsynlig ikke vært der ) du blir stående med to valg som vil forandre alt:
1. Gir du opp nå var alt forgjeves, du blir aldri lykkelig, du lar mørket ta fullstendig overhånd og du gir opp på deg og livet i seg selv.
2. Hvis du ikke gir opp nå, hvis du klarer å finne den minste glede, den minste solstråle, den minste lille ting å smile for så er du et steg i riktig retning og tenk om hvis, ja bare tenk hvis dette er den store muligheten din? Nå eller aldri? Du har aldri vært så langt nede – det kan ikke bli verre enn dette så hva i alle dager finnes egentlig i den andre enden? Er du ikke nysgjerrig? Vil du ikke vite? Hva finnes i den motsatte enden av å nå bunnen?

Jeg ville finne det ut, jeg var nysgjerrig, jeg måtte finne det ut, jeg skulle ikke knekke, jeg søkte etter det, jeg kravlet meg opp, jeg jobbet meg opp dag for dag, time etter time og til slutt fant jeg svaret.

Livet er vakkert. Nei. Livet er mer enn vakkert. Livet er ubeskrivelig og absolutt alle mennesker fortjener å kjenne på det og kjenne den følelsen. Absolutt alle. Du også. Aldri gi opp på deg selv, aldri gi opp på livet. Du fortjener uendelig med lykke.

jenopera4

Hvordan jeg klarte det vet jeg ikke helt men jeg skulle opp fra den forbanna søla jeg lå i – koste hva det koste vil. Jeg ser på meg selv som relativt sterk, jeg har vært igjennom og opplevd såpass mye som også har gitt meg en innsikt og styrke jeg er takknemlig for å besitte. Jeg føler meg sterkere, klokere og som et bedre og mer ydmykt menneske enn jeg noensinne har vært den dag i dag. Sinnet er borte, mørket er borte – jeg klatret opp fra avgrunnen og fant lyset igjen. Det høres så innmari teit ut når jeg skriver det men jeg tuller ikke når jeg forteller dere at det var så mørkt som det aldri har vært før og jeg var ikke sikker på om jeg skulle finne lyset igjen noensinne. Det finnes ingen måte å forklare det godt nok på, og ikke tror jeg at jeg vil heller. Jeg var en zombie, jeg var hul, jeg var borte. Helt fullstendig borte. Jeg var en skygge av meg selv og familien var livredd for hvordan det skulle gå med meg.

Etter å ha vært igjennom så mye på så kort tid har jeg fått et helt annet syn på mennesker og livet i seg selv. Det jeg ønsker mest av alt å spre glede og å hjelpe andre mennesker. Jeg vil bruke livet på å aldri gi meg på egne mål, glede og lykke. Jeg vil være alt jeg kan være og jeg ønsker det samme for alle andre mennesker på denne planeten. Livet er ubeskrivelig vakkert. Alle mennesker fortjener å se og oppleve ekte lykke. Husk at lykken finnes i deg selv – det er der den ligger og nå er det opp til deg å hente den frem – det er opp til deg å gi deg selv det DU fortjener. God helg fantastiske dere! Xx

 

Just go

IMG_9921 copyIMG_9936 copyIMG_9922

Jeg har ikke pakket noe. Det er 10 dager til jeg forlater landet for 3 måneder. Løgn. Jeg har pakket en eske paracet og en altfor liten dusjsåpe i en 80 liters reisesekk. Jeg har aldri pakket en backpacker sekk før. Hva om jeg glemmer noe – hva om jeg glemmer alt? Men hva om jeg ikke glemmer en dritt og alt går helt fint? Hva om det er meningen at jeg skal pakke akkurat i det jeg er klar for å pakke? Det tror jeg. Det må jeg. Siden jeg ikke har startet. Hvis jeg begynner å tenke på alt som gjenstår freaker jeg ut – og det gidder jeg ikke. Så hva gjør jeg når jeg har altfor mye å gjøre? Slenger meg i sola i utendørsbassenget til Aquarama og funderer på livet et par to – tre timers tid. Det har jeg gjort i dag. Flotte greier.

Er du ute i god tid med pakking når du skal ut å reise eller er du slik som meg? Jeg skal gjøre meg ferdig i helgen da, fordi jeg ikke har noe valg siden jeg skal tilbringe de siste dagene i Oslo før avreise. Jeg kommer nok til å løpe rundt i Oslos gater neste uke og bruke flerfoldige tusenlapper på alt mulig utstyr jeg sikkert ikke kommer til å bruke likevel. I morgen skal jeg ta de siste vaksinene og godt er det for nå er jeg lei av å føle meg som en nålepute. Også var det Malaria medisin da – Skal / skal ikke? Er visst ekstremt mye uenigheter rundt akkurat dette. Hallusinasjoner og mareritt er ikke akkurat førsteprioritet på hva jeg ønsker å putte inn i livet mitt nå som jeg endelig er oppegående og nesten mareritt fri. Nei nå skal jeg shoppe litt klær til reisen dere. Det blir sikkert gøy og litt utfordrende for her må jeg tenke nytt – men nå har det seg slik at hver dag må jeg tenke nytt og jeg elsker det. Jeg elsker å utvide horisonten, krype ut av komfortsonen som jeg er innmari lei å være innenfor i og å gjøre det meste på en “ny” måte. Fy fader. Dette blir bra. Så skal jeg se å få puttet noe mer enn to ting i sekken min de kommende dagene jeg. Nyt kvelden dere. Xx